Er Solskjær en gudbenådet leder, eller har han bare hatt flaks?

with Ingen kommentarer

På to måneder har Manchester United gått fra å være et lag i oppløsning til en motstander de fleste frykter å møte.
Er Ole Gunnar Solskjær en gudbenådet leder, eller har han bare hatt flaks?

Intervju med Jon Morten Melhus, forfatter av boken «Fiks fotballen» i Dagens Perspektiv: «SOLSKJÆRS SUKSESSOPPSKRIFT – Flaks og gamle kjente»

Dårlig tid – Solskjærs største utfordring

Men så var spørsmålet om Solskjær får nok tid til å bevise at han er mer enn et friskt pust i en kullhaug av en kultur der bare glør lå igjen etter Mourinho.

Rådgiver innen organisasjonsutvikling, Jon Morten Melhus, er medforfatter av boka Fiks fotballen, som kom ut i fjor høst. Der tar de i likhet med Arnulf til orde for at fotballtrenere bør få bedre tid til å utføre oppgavene de er ansatt for å gjøre.

Jon Morten Melhus er forfatter av boka Fiks fotballen. Han mener fotballtrenere sparkes alt for ofte. (Foto: Raymond Mosken)

For det tar ofte et år å få et lag til å spille ideelt sammen, mener han.

– Det er nesten umenneskelig å ha en arbeidskontrakt på et halvt år i en sånn jobb. Sir Alex Ferguson (legendarisk og lengst sittende trener i Manchester United, journ.anm.) hadde skikkelig dårlige resultater etter tre år, og holdt på å ryke ut. Så fikk han fornyet tillit, og dermed kom suksesshistorien vi kjenner til.

For selv om Solskjær har klart å frigjøre en del energi i laget, er Manchester United langt fra perfekt, påpeker Melhus. Og tapene vil komme. Allerede fredag møter United Arsenal, som har en av de mest fryktinngytende angrepsrekkene i engelsk liga.

– Kortsiktigheten blir utfordrende. Ole Gunnar Solskjær kommer til å oppleve at laget hans taper både en, to og tre kamper. Det tar tid å bygge et lag. Han har fått de samme spillerne, den samme fysikken, de samme tekniske kvalifikasjonene og det samme samspillet som forgjengeren. Det tar ofte et år å få et lag til å spille ideelt sammen. Så han vil møte på tap, og da spørs det hvor rolig styret er på å gi han muligheter, advarer Melhus.

Kommer det en tapsrekke på fire-fem kamper er mulighetene for fornyet tillit borte, tror han.

Skandinavisk ledelse

Når det er sagt, er det ikke tilfeldig at nettopp Solskjær har klart å løfte klubben i løpet av sin første måned i sjefsstolen.

– Han blir tatt imot godt fordi han kjenner noen av spillerne, kjenner kulturen godt, og har en status i internasjonal fotball. Velkomsten blir alltid litt lettere for en ny sjef, når det er en man ser opp til og har respekt for.

En annen som nyter stor respekt i Manchester-klubben er Sir Alex Ferguson, som ledet laget i 27 år. Han var eneste trener for Solskjær utenfor Norge, og Solskjær insisterer fortsatt på å kalle ham «sjef».

Etter at Solskjær tok over som manager for Manchester United har det vært mye snakk om innflytelsen Ferguson har over det som skjer på Old Trafford, og hovedpersonen selv har ved flere anledninger bekreftet at han har rådført seg med «sjefen».

I boka Fiks fotballen skisserer Melhus og forfatterkollega Morten Eriksen-Deinoff to typer trenere: A og B.

Trener A er den kontrollerende, styrende – kanskje med et snev av det autoritære – sjefen som er mest opptatt av å være eksperten og å vite best. Denne treneren lytter ikke så mye, involverer ikke så mye og er ikke så veldig opptatt av hver enkelt spiller. Han setter imidlertid opp spillerne som sjakkbrikker i et godt system.

– Ferguson er den typen. Hans ledelsesprinsipper var underkastelse og disiplin. Han var selvsagt fotballteknisk og taktisk veldig god, men de to elementene var helt sentrale for ham. Å få opposisjon og hente inn synspunkter som sto mot hans egne, var han ikke særlig interessert i, sier Melhus.

At han gjør suksess i Manchester United har lite med Fergusons lederstil å gjøre. Tvert imot.

Derfor mener han det er nytteløst å sammenligne Solskjær med Ferguson. Mourinho var mye nærmere den lederstilen, mener Melhus. Solskjær representerer det motsatte, tror han.

– Solskjær har vært menneskeorientert og er lyttende. Han er selvsagt sjefen, men han er mer det vi kaller en «trener B». Han er involverende, prater med spillerne og er interessert i hva de synes, og ser i større grad de individuelle forskjellene, mener Melhus.

Han kobler dette til kategorien «skandinavisk ledelse». Andre markante skikkelser i den internasjonale fotballen som benyttet en slik lederstil er svensken Sven-Göran Eriksson, som har trent både Roma, Manchester City og det engelske landslaget.

– Noe av suksessfaktoren er ikke at de har fått en ny Ferguson. Snarere tvert imot. Dette er transformasjonsledelse. De har fått en person med en moderne form for ledelse, som det fortsatt er lite av i internasjonal fotball, sier Melhus.

 

Grunnpilarene i transformasjonsledelse er idealisert innflytelse, inspirerende motivasjon, individuell støtte og intellektuell stimulans.

Trenere som Solskjær baserer ikke sine metoder på det de har lært gjennom spillerkarrieren, men på moderne prinsipper for pedagogikk og ledelse, ifølge Melhus. Han ser tendenser til et generasjonsskifte, med en stadig større gruppe med høy utdanning

– At han gjør suksess i Manchester United har lite med Fergusons lederstil å gjøre. Tvert imot. Det har å gjøre med at han bruker en type lederstil som vi vet fungerer best i Skandinavia, men som etter all sannsynlighet over tid også vil fungere andre steder. Dette handler om å få mennesker til å fungere sammen. Da må du se på dem både som individer og som lag.

Dessuten tror Melhus at Solskjær har alt å vinne på å sette sitt eget preg på Manchester United.

– Solskjær må bygge en ny kultur som er annerledes enn Fergusons. Han hadde kontroll på klubben, helt til kantinepersonalet. Det er en gammeldags stil. Hvis Solskjær skal lykkes over tid må han få tid til å bygge en kultur og noen verdier som laget og klubben lever etter. Det er jeg ikke sikker på om eierne og lederne tar seg tid til eller forstår nok om, sier Melhus.

Kjøp boken

Foto: Reuters / NTB Scanpix

Les hele artikkelen i Dagens Perspektiv her.