Solskjær inn – men United-styret har neppe våget å se døden i hvitøyet
Manchester United bekrefter at Ole Gunnar Solskjær får fortsette som fast trener. Han har hatt historisk suksess med debuten sin, men har styret forberedt seg på at han kommer til å gå på smeller?
Han overtok jo de samme spillerne som Mourinho ikke lykkes med, som har den samme fysikken, de samme tekniske ferdighetene og det samme samspillet. Ingen kan gjør gull av gråstein, og det tar minst et år å utvikle og bygge opp et godt United-lag.
Har styret i United ro til å tåle perioder med tap og manglende cup- og serieseire de neste årene, eller vil Tryllestavsyndomet angripe styremedlemmene?
Det vi kan være ganske sikre på, er at styret i Manchester United ikke har utarbeidet en grundig nok ansettelsesavtale med Solskjær. Den inneholder neppe noe om hvordan United skal forholde seg FØR laget opplever dårlige resultater. Eller om konsekvensene er noe annet enn å gi Solskjær sparken hvis United taper seks – eller ti – kamper på rad. Og om klubben har noen andre tiltak enn å kvitte seg med treneren dersom United ikke greier topp 4 eller topp 5 i Premier League i denne eller neste sesong, eller ikke lykkes i Champions League. Den sier sannsynligvis heller ingen ting om hvilken atferd og hvilke konkrete signaler styret og klubben skal se etter hos Solskjær, spillerne, treningsopplegget, i økonomirapporteringen eller i andre sammenhenger for å kunne forutse problemer så tidlig som mulig.
Fotballklubbenes vanligste, mest banale og minst lure tiltak i slike krevende situasjoner er: SPARK TRENEREN.
Episk dårlige ansettelsesprosesser i Manchester United
Og dessverre er det stor sannsynlighet for at United-styret også har en slik kortsiktig løsning på all motgang, når vi ser på klubbens trenermeritter de siste seks årene. Det lukter av episk dårlige ansettelsesprosesser, mangelfull oppfølging av treneren og avskjedigelse som eneste virkemiddel når laget sliter resultatmessig.
Kortsiktighetens svøpe
At styret og klubben unngår å forberede seg på andre alternativet enn å kvitte seg med treneren hvis laget sliter med dårlige resultater (– for det vil skje!) er litt slurvete. Hvis styret ikke har tenkt godt gjennom hva den skal gjøre når situasjonen blir utfordrende, vil organisasjonen – inklusiv spillere og trener – preges av utrygghet, frykt, tidspress, dårlige og kortsiktige baserte beslutninger når det inntreffer: «Vi må bytte ut treneren for å snu trenden» eller «Vi må kjøpe nye toppspillere som skal redde sesongen». I tillegg skaper sparkingen av treneren dårlig tid til å skaffe en ny trener, som ofte blir ansatt uten grundig prosess, bare basert på meritter og medieomtale. Da er faren stor for at feil person blir trener, som viser seg å fungere dårlig – og også blir sparket etter kort tid… Stadige trenerbytter skaper i sin tur uro i klubben, ikke bare hos spillerne, men hele kulturen og samholdet lider.
Ikke resultatkrav, men trenerens konkrete oppgaver må beskrives i kontrakten
I NBA (National Basketball Association) i USA har en del klubber begynt å sikre seg ved å inkludere detaljer om ønsket spille- og lederstil i selve trenerkontrakten. Hvis treneren følger opp avtalen med den ønskede trenerstilen basert på noen avtalte og målbare atferdsindikatorer, såkalte Key Performance Indicators (KPI), vil alle være glade og kontrakten vil fortsette som planlagt. Men hvis treneren likevel ikke praktiserer den ønskede spille- og trenerstilen, vil kontrakten avsluttes etter ett år. Dermed begrenses klubbens økonomiske ansvar dersom klubben vil avvikle ansettelsesforholdet til treneren.
Også innenfor fotballsektoren begynner KPI’er å bli mer vanlig. Det tyske landslaget bruker et system som kalles SAP Match Insights for å identifisere og vurdere KPI’er som på ulike måter kan forutsi og øke sannsynligheten for gode resultater.
Vi tror klubber og landslag i stadig større grad kommer til å inkludere konkrete og målbare atferdselementer i både trener- og spillerkontrakter.
Ser ikke døden i hvitøyet
Fotballstyrene snakker sjelden eller aldri prinsipielt og i forkant om «worst case»-scenarioer når en trener ansettes. Få klubber forbereder seg på å se døden i hvitøyet og sørger for å ha en plan B før og hvis resultatene uteblir.
Den eneste planen 99% av alle fotballklubber har dersom det går dårlig, er å kvitte seg med treneren – selv om både forskning og praksis viser at det svært sjelden lønner seg å sparke treneren! Mye kunne vært gjort annerledes og langt mer konstruktivt dersom styret og og treneren kontraktfester en langsiktig plan med atferdskrav, tiltak basert på ulike «what if»-scenarier, og at ledelsen og styret har en mye tettere løpende oppfølging av hvordan laget og klubben utvikler seg, lenge før det går skikkelig dårlig.
Selv om Ole Gunnar Solskjærs kontrakt etter all sannsynlighet er helt banal om hva som skal skje før og når resultatene uteblir (=sparken) ,får vi håpe United-styret klarer å riste av seg kortsiktigheten og minnes hvorfor Sir Alex Ferguson lykkes med klubben deres: Han fikk tillit til å bygge laget over mange år, til tross for at det ikke gikk så bra de første årene.
(Foto: NTB scanpix / Svein Ove Ekornesvåg)
