Guardiola skaper marionetter – Solskjær lar individene utfolde seg. Hvem er best?

with Ingen kommentarer

I trenerstil og lederskap er disse to suksessrike trenerne diametralt forskjellige.

Guardiola er meget aktiv på sidelinjen og står alltid i ytterkant av bevegelsessonen, pekende og instruerende. Han er hjernen bak taktikken. Og hans stadige instruksjoner fra sidelinjen tyder på at han ikke er helt fornøyd med hvordan taktikken blir fulgt ute på banen. Jonathan Wilson i The Guardian har et poeng når han sier at «City mangler en spiller som gjorde det Guardiola gjorde for Cruyff ute på banen i Barcelona». I Barcelona var Guardiola den som sørget for etterlevelse av spillestil blant spillerne, mener han. City er avhengig av at Guardiola dirigerer fra sidelinjen. Under Champions League-kampen mot Lyon så vi hvor sårbar City var. Pep Guardiola var forvist til tribunen og kunne ikke dirigere sitt lag til minste detalj. Spillerne var overlatt til å tenke selv. City tapte på hjemmebane.

Men la oss ha en ting klart: Guardiola har vært og er en suksessrik manager. Hans fotballfilosofi er bygget på en overbevisning om at han ser bedre enn noen annen hvordan hver enkelt spiller skal opptre på banen. For å få det til må han opptre med autoritet og overbevisning og spilleren må underkaste seg hans meninger. Denne trenerstilen omtaler vi som trenerstil A i vår bok Fiks fotballen. Den fungerer bare under visse forutsetninger: Når treneren mener han selv er genial og når spillerne også er overbevist om det. Det er ikke noe rom for individuelle handlinger og oppfinnsomhet som ødelegger strukturen. Spillerne i City er blitt redskaper for trenerens ambisjoner og overbevisninger. Det fungerer, men såpillerne har sluttet å tenke selv. Når mange nok spillere utenfor City er villige til å akseptere det vil det likevel være en tilstrømning av gode spillere som vil spille for klubben. Laget vinner kamper som viser tilhengerne at Guardiola er genial.

Det interessante er om City kunne innarbeide en spillestil uten at spillerne er marionetter for Guardiola. Vi vet at det går an. Solskjær i Manchester United utøver en helt annen trenerstil. Han snakker med spilleren før kampen og sier nesten ingen ting til spilleren fra boksen under kampen. Ingen instruksjoner under kampen – han vet at kompetansen til laget ligger i spillerne og ikke i en treners geniale hode. Han bruker timer i dialog med spillerne før og etter kampen. Han kjenner sine spillere bedre enn andre trenere. Han vet hva som skal til for at spilleren skal vise sitt beste på banen. Han er mer opptatt av at de viser sine ferdigheter enn å underkaste seg et system som skal være bedre enn alle andre systemer. Han ser seg selv som en katalysator som skal få fram det beste i laget, framfor å være dirigenten fra sidelinjen. Solskjær har både systemer og taktikker, men de er ikke tvangstrøyer for spillerne. Og han er opptatt av mennesket bak spilleren på en helt annen måte enn Guardiola. Guardiolas trenerstil A omtaler vi i boken Fiks fotballen. Den er utbredt i Europa. Jo lenger sør i Europa vi drar, jo mer akseptert er stilen blant spillerne som noe helt naturlig. Solskjærs trenerstil er mye mer i tråd med hva som er moderne lederskap. Den omtales som Den Skandinaviske Lederstilen i moderne bøker om ledelse. I Norge ser vi Ronny Deila, Geir Bakke, Svein Maalen og Lars Arne Nilsen utvise trenerstil B. Hva de gjør er fortalt i boken. Trenerstil B er mer tilpasset den norske kulturen. Interessant er det å se hvordan Solskjær lykkes i en av verdens beste klubber med trenerstil B.

Kjøp boken